onsdag 18. november 2009

Dagros





















































































































4 kommentarer:

  1. Hehe..virkligheten er ikke alltid like fin:p

    SvarSlett
  2. Hm. Interesant prosjekt, som jeg gjerne vil like.

    Men jeg føler at du feiler litt. For det første så blir det for mange bilder, de som er bra, drukener i mengden.
    Et klokt hode har sagt at forskjellen på en god fotograf og en dårlig fotograf, er at den gode ikke viser de dårlige bildene som h*n tar ;-)

    Det at du viser så mange bilder gjør og at det blir litt vanskelig å få tak på historien du forteller. Er det historien om bonden som har mista ei god mjølkekyr, om stakkars Dagros, eller om naturens brutale gang?

    Du har flere oversiktsbilder, som kunne fungert som en god introduksjon til istorien, men de kommer her spredt innimellom.

    Ei god historie trenger og en punch line. Lurer på om det første bildet kunne gitt det, om du plasserte det til slutt.

    Om det er naturens brutale gang du forteller om, da savner jeg litt mer nærgående bilder, noen med fluer som surrer, og kanskje et av en åtselsfugl eller to.

    Når alt det er sagt, så er det flere gode bilder her :-) #3 er ett eksempel. Det stående oversiktsbildet er et annet.

    Sorry Anna, dette ble ganske nådeløs kritikk. Vet ikke en gang om du ønsker kritikk :-/

    PS. En liten metakommentar:
    Det hadde kanskje vært en ide om de ulike medlemmene av bloggringne ga til kjenne om de ønsker bildekritikk, og hvor nærgående de vil at den kritikken eventuelt skal være. Personlig så lærer jeg mye av å få og gi kritikk, men det er ikke sikkert at alle ønsker det

    Så foreløpig føler jeg meg fram. Iom at du er journalist, valgte jeg å ta utgangspunkt i å få tak i historien denne gangen.

    SvarSlett
  3. Takk for konstruktiv kritikk. Du har heilt rett i at eg har altfor mange og litt for like bilde. Med unntak av det første er dei lagt ut kronologisk, og dokumenterer mine åtte besøk hjå kua mi i løpet av ti veker i sommar/haust. Tanken var i utgangspunktet å ta gode og levande bilde av ørn, ramn og kanskje ein rev som fekk seg eit herremåltid. Men slik gjekk det ikkje. Ørn var der berre første veka og ramnene eit par vekers tid. Dei åt på hovud og spenar, og eg klarte ikkje å kome meg så nær at eg fekk skikkelege bilde av dei. Fleire timer med venting i skjul hjelpte heller ikkje. I ettertid veit meir om eg kva eg burde gjort for at sjansen for eit ørnebilde skulle blitt større.
    Eg hadde venta eit ytande liv i form av fluger og liknande, men der var merkeleg stille, og lukta gjorde det lite attraktivt å opphalde seg særleg lenge i nærleiken. Det som skjedde var at kua gradvis vart oppeten av flugemakk innanfrå. Med unntak av hovudet var ho forbausande heilskinna også etter to og ein halv månad.
    Tema for bildeserien er naturens gang. Det var fascinerande å sjå korleis kua gradvis vart ein del av naturen der ho fall død om, truleg etter å ha blitt forgifta av noko som ho hadde ete. Dei mest fråstøytande bilda sensurerte eg bort for å ikkje støyte sarte sjeler.
    Litt av tanken bak å legge ut bilda av den døde kua, var å vise at det går an å fotografere stygge ting. Livet er ikkje berre vakkert og harmonisk.
    Og til din metakommentar. Eg tek gjere imot nådelaus kritikk. Er sjeldan heilt fornøgd med dei bilda eg tek. Dei blir ofte flate og kjedelege. Forslag om korleis ting kan gjerast betre, vert motteke med takk.

    SvarSlett